alddas s.overstykke på skaller, går fra spissen til øvre rand av skoen
alddastitv. sy fast alddas
assi s. baksiden av skinn, huden i motsetning til hårene
áibmegoahti. nålebøsse
áibmesákkan. skinnål til å feste noe med
áibmespábba.nålepute
áibmešalbmi.nåleøye (på trekantet synål)
áibmi. eime, trekantet synål
barffas. kledd i langhåret pesk eller annet klesplagg av skinn som ruver svært
barfis. langhåret, kort pesk eller annet klesplagg som ruver svært; bustete, lurvete, loddent dyr el. menneske
bággi. grime
bárket. barke (skinn)
bárku. garvebark
beaska.pesk;
– atninbeaska: hverdagspesk;
– bovkor=bevkor: langhåret pesk;
– dorka: dork, skinnplagg med hårene inn;
– gabbabeaska: finpesk laget av hvitt reinkalveskinn; gihcenáhbeaska: barnepesk laget av kjeskinn;
– jievjabeaska: pesk av lyst reinkalveskinn, men ikke så hvit som gabbabeaska;
– muoddá: gammel slitt brukspesk 
biddu, bittut s.vinterbellinger for kvinner, leggvarmere (leggings) for barn og kvinner
bivvat. klare seg uten å fryse
bivvát v. holde varmen, ikke fryse
bivvu, bivuts.vinterklesplagg, varmt klesplagg
boagán, boagá s. belte;
– boagánásti: beltestjerne (pynt);
– boagánoaivi: beltespenne (alm. av reinhorn);
– násteboagán: belte med sølvknapper;
– niibeboagán: belte med kniv
boallus. knapp
boaskis.smalleggen med komagbåndet bundet omkring
bohki s.her: trangeste sted (bakpå klær)
botkkasa. røytete, som mister hårene
botkkiiditv. begynne å slippe hårene, røyte
botkkisteapmi. røyting
botkkistit. røyte
botnjat. vri, tvinne
buvssat.bukser
cuohpi. buksesmekk, trekantet stykke (foran på gammeldags bukse)
cuzzet.skrape hinne av kjøtt el. skinn
čalli s.stivhet, hardhet i skinn
čázet, čázehats. sommerkomager, skinnstøvel, vanntett skotøy
čeabehastit v.her: spile ut halsskinn
čeabet (čeavi, čeavát)s.hals
čeabetnávdis. bjørneskinnskrave
čeavránáhkkis.oterskinn
čehporas s.krave av skinn
čohppi s. fotsekk, pose for føttene i en skinnfell
čulggomastit. sy sidene på skaller (el. komager)
čulggons. sidestykke på komag
čulggonsávdnjis. sømmen til sidestykkene i komag
čuohppat. skjære
čuolddasmuorra. skoblokker, redskap til å tøye ut komager el. sko osv.
dállas. skohøy, ilegg (tilordnet)
dállastit. ordne skohøy
dállet. her: ordne sennegress, ordne ilegg av sennegress
deallun. semsking, skraping
deallut. semske, semske skinn
deatta, deaddagat s. her: kledestrimmel til stas i søm på skinnklær
deattáldat s. søm, forsiring, pyntesøm, (sy) søm med overkast
dimis. bløt, myk
doavggu, dovgosats. her: mykt underlag under kløvsalen
dohppa.knivslire
doksi. tøyfille, skinnlapp el. lign. som brukes til å smøre skinn el. skotøy med
dorka. dork, skinnplagg med hårene inn
duhpátguhkkár=duhpátbursa s.tobakkspung
duodjár=duojárs. handarbeider, handtverker
duodjelávkas. sypose
duodji s. handarbeid
duogŋat v.bøte, lappe
duokŋass.bot (noe å lappe med)
duolljis.reinskinn med hårene på
faskkons.skrapejern, skavjern
fárdas.utseende, måten å bære klær på
fiergat=fiergáditv.sette skinnbrem på vintersamelue for menn
fierggeheapmea.uten skinnbrem på vintersamelue for menn
fiergis. skinnbrem på vintersamelue for menn
galššasa. hard og stiv (om skinn og skinnvarer)
galšutv. bli hard og stiv (om skinn og skinnvarer)
garcas. skinnreim
gavla=hánat s.komagløkke, skinnhempe til å feste komagbåndet i
gállot, gállohats. skalleskaller, sydd av hodeskinnet på rein
gálssot, gálssohats. vinterbelling:
– biddogálssot: vinterbelling av ugarvet skinn uten brok;
– gálssotnjálbmi: tøykant i nederenden av gálssot
gáma, gápmagat s.fellesbetegnelse for skotøy, komag, skalle, sko; gusagápmagat: vår- og høstkomager med kuskinn i bunnen;
– sistegápmagat: kvinnekomager, mest brukt inne
gámaditv. ta på seg fottøy
gámahitv. ta fottøy på noen
gámas, gápmasats. leggskinn
gámasuoidnefierras. sennegressrull
gámasuoidnešluppots.treklubbe til å banke sennegress med
gámasuoidnis.sennegress, skohøy
gávlutv. skjære av bellinger (av slakt)
gieggat=gieggaditv. sette ny bunn, gieggi, på brukte vinterskaller
gieggi s.ny bunn på brukt vinterkomag
gieškas. her: spile (til skinn)
gieškaditv. spile ut (skinn til tørk)
gieškkass. spileemne
gistta, gistát s. reinskinnsvott
goarrutv. sy
goikket, goikkehat=nuvttot, nuvttohats. skinnskalle
gotturs. margebeina el. senene på reinens fire føtter:
– gámasgottur: skinnet;
– suotnagottur: senene
guhkkárs. pose av skinn el. tøy med trekkbånd; duhpátguhkkár=duhpátbursa: tobakkspung
guobaldats.rynking, for at et større stykke skal passe til et mindre (især brukt om det rynkete stykket foran på komager)
guohpandeariss. mellomlag i sømmen mellom alddas og vuođđu
guohpatv. rynke og sy sammen vuođđu med alddas på skaller
guolga s.hår
guottahat=guottehats.hengeanordning til sysaker på kvinnebelte;
– messetguottahat: messingring på kvinnebelte
hápmašuvvatv. formes
hápmánitv. utformes, ta form
healsut v.her: skylle (i barkevann)
játnadit v. her: få til å krympe (om skinn og skinnklær)
játnalasa. lett for å krympe
játnatv. her: krympe (om skinn, skinnklær)
jiehkkus. skinnskrape
jocca s.hæl; bakerste del av komag; biten bak i komag
joccagastitv. forme og sy biten bakerst i komag
ladjata.jevn og glatt (om hårdlag, skinn og tøy)
laktitv. skjøte sammen, føye sammen
láinnass.hver av halvdelene av sidesømmene på skaller
lákči s. splitt, kile (på klær); buksekile
lákčut ad. løst hengende (om klær)
láppaskas s. lammeskinn
lávkas. ryggsekk
lávvas. snitt, fasong, form, mønster
lávžis. reim, dragreip
leaibatv. smøre med kokt older, smøre med avkok av or
leaira s.lær (avhåret og garvet hud);
– riehtti: (garvet) kuskinn, kulær
leibet v.smøre avkok av olderbark (på f.eks. skinn)
liertis. lær
lihppetv.stelle på sennegress i komag uten å ta det ut
luohcaditv. få til å bli gjennomvåt (om skinn); luohcadit náhkiid gjennombløte skinn
luohcatv. bli gjennomvåt (ved å ligge i vann, om skinn og emneved)
luvkus. skulderhette av lerret, brukt av sjøsamekvinner (Ib., Of.)
mádjits. bever
mádjitnáhkkis. beverskinn
meaiditv. garve, berede
miessadat, miessádats. reinkalveskinn
muoddá s. pesk, slitt pesk;
– skoarremuoddá: snauslitt og stiv gammel pesk
muoddáluvvatv. bli gammel og slitt (om pesk)
navihitv.få til å miste hår (på skinn)
navildit v.avhåre (skinn)
navválit v. slippe hårene, bli avhåret
navvitv. her: ribbe av (hår)
náhkkebivttass.skinnplagg
náhkkedikšuns. skinnberedning
náhkkegieras. overhud, ytterste lag av hud
náhkkejuhkkus. dragreipfeste av skinn (som vanligvis er av tre)
náhkkelašs. skinnplagg, klesplagg av skinn
náhkkelávžis. reintømme av skinn
náhkkespihčás. pisk av skinn
náhkkis. skinn (med el. uten hår);
– bohcconáhkki: reinskinn (om reinskinn med hårene på brukt bare i motsetning til el. sammenligning med skinn av annet dyr, ellers: duollji)
nállogoahtis. nålehus til oppbevaring av sysaker; lages i horn, bein eller metall
nállošalbmis. nåløye
nállus. nål
náskáls.bøyd syl til å lage hull i tykt skinn under sying
neađenáhkki s. mårskinn
neahtis. mår
neaskitv. skrape (hinne av skinn)
niibis. kniv
njallut v.lappe (skinn)
njaloditv.lappe (skinn, en stund)
njálanáhkkis.fjellrevskinn
njállas. fjellrev
njuorjjočázets. selskinnkomag
njuorjjohat (pl.) s. vår- og høstkomager med selskinn under bunnen
njuorjjonáhkki s.selskinn
njuorvvagit.bli bløt og tøyelig (om skinn)
njuorvvas a.løs, bløt og tøyelig (om skinn)
nuvttot (nuvttat), nuvttohat (nuvttahat)=goikket, goikkehats. sinnskalle
oallis. her: bakstykke (på kofte, pesk)
ostet v. barke (skinn)
osttuss. vidjekvist (beregnet til avskaving)
ostus. vidjebark, olderbark; osttut (pl.) avskavet bark av vidje, older
rahpot, rahpohats. arbeidshanske av garvet skinn (sisti)
ráhčča s.spilestokk, stokk el. annet til å fylle ut og spile ut et belgflådd skinn med
ráhččatv. spile, spile ut (belgflådd skinn)
reaska s. lea sátni mi gulla sihke garra ja dipma duodjái. Námahus lea guovddáš bihtta masa juoganu ládjegorrojuvvo eara oasit ovta duojis. Reaska lea guovddášbihtta nissongahpiris ja miessenatgahpiris. Šávkas lea maid reaska, reaska lea birasláđđi ja skoađasa gaskas.
riebans. rev
riebannáhkkis. revskinn
riehtti s. (garvet) kuskinn, kulær
roavgus.skinnfell
ruojass. bakbjoren på skalle, komag; hele bjoren på skaftet (ruojas + den øvre del av alddas)
ruojastitv. sy fast bakbjoren på skalle, komag
sahpot, sahpohats.komag med høy ruojas (se Leem 1767)
sárahats. bunt av opptrevlede reinsener
sárrat v. trevle opp (især om reinsener som skal brukes til senetråd)
sávdnjis. her: søm
seahkot, seahkohats. skaller, vinterskotøy av renskinn hvor sidestykket går helt frem til spissen, snuten og i alminnelighet er av en annen farge enn de andre delene siđgŋat=sirgŋat v. bli hullet (om søm på skinnklær); få hullete sømmer
siđkŋas= sirkŋasa. hullet (om søm på skinnklær, når nålhullene blir så store at senetråden ikke lenger fyller dem); med hullete sømmer (om skinnklær)
sistatv. skjøte et stykke lær (av reinskinn); sette trekkbånd i overkanten av komagene; kante med lær
sistebuvssat(pl) s. skinnbukse (av garvet skinn)
sisti (sasni) s. garvet reinskinn
sisttet, sisttehats. sommerbellinger av garvet skinn
skierat=skárrits. saks
skirragitv. bli sammenskrumpet og hard (om skinn og skinnklær)
skirrasa. sammenskrumpet og hard (om skinn og skinnklær)
skoađđis. garvet reinskinn
skoarris. snauslitt og stivt plagg; en som går med et slikt klesplagg; skoarremuoddá: snauslitt og stiv gammel pesk
snávgat=snávggasa.korthåret (om dyr)
snoraldat s.snøring, trekkbånd
snorasa. snurpet og stygt sydd
snorastat s.rynke, fold, sammensnurping (på klær); snøring, trekkbånd
snorilad. med rynking på, i sammenrynket tilstand (om klesplagg)
snorragitv.bli sammenknopnet ved å tørkes for fort (om skinnklær)
snorranitv. krympe, trekke seg sammen (ved å tørkes for fort, om skinnklær)
snorrasa. krympet (om skinnklær)
snorratv. rynke søm, sy rynker i søm, lage rynkesøm, snurpe sammen
snorris.klesplagg av skinn som er knopnet sammen av å tørkes for fort
snuordát v.sitte med snauslitte, hårdløse klær på seg
snuorddasa. snauslitt, hårdløs (om skinnklær)
snuordus. snauflekk (på dyreskinn eller klesplagg av skinn)
snuordut v.bli snauslitt, bli hårdløs (om skinn)
soairus. beinsyl
soaldudit v. få til å bli stiv og hard, som har mistet smurningen (om gjenstander av garvet skinn)
soaldutv. miste smurningen (om gjenstander av garvet skinn, især skinnklær)
solgádit=solgatv. forsyne med lapp under hele bunnen av komag 
solgi=solggiss. lapp (under hele bunnen på komag)
spáhččetv. her: bunte sammen senetråd
spáhččus. her: bunt av senetråd
spálččas=spálžžas a. hårdløs, helt snauslitt, snauhåret (om skinn og skinnklær)
spierkus.bråk (jernredskap som tidligere ble brukt ved beredning av skinn)
spiilet v. spile (skinn på vegg el. på marken)
stielas s.her: remse av skinn som skal brukes som del av en reintømme
stigáts. korte bukser av garvet skinn
stihkáditv. sy korte bukser på (vinterbellinger)
stihkágálssohats. vinterbellinger med påsydde korte bukser av garvet skinn, skinnbukse, lærbukse med påsydde bellinger
suohpans.lasso
suorbmagoahtis. fingerbøl
suotnas. sene, senetråd;
– savosuotna: ryggsene, den store ryggsene på rein og andre dyr
suotnabárggáldats.seneflette
suovganitv. bli skadet ved uforsiktighet under bearbeidelsen (om skinn under beredning, om sennagress som bankes så voldsomt at den nedre delen spaltes for mye)
šalbmi s. øye (på nål)
šnjilžžagitv.bli helt snauhåret (om skinn av rein som er slaktet straks etter røytingen)
šnjilžžas=šnjilččasa.helt snauhåret (om skinn av rein som er slaktet straks etter røytingen)
šnjilži s. skinn av rein som er slaktet straks etter røytingen
vadjat v.skjære til (for søm), klippe, skjære i mykt materiale
vahcutv. her: flå fort og energisk
viergatv. utstyre med pelskant (viergi) på mannslue
viergáditv. sy pelskant (viergi) på mannslue.
viergis. pelskant (på mannslue)
vuođđus. her: skallebunn
vuohtaráipi s.reip, reinens dragreip (er festet til čoavjemuorra, dragtre på reinsele)
vuolahastit v.legge spon på belling, spile ut bellingskinn