Beredning av bellinger / gápmasat

For å få gode bellinger, må man under slaktingen sprette opp skinnet på rett måte og skjære løs bellingene fra skinnet slik at de blir nok lange. Man spretter opp bellingene på baksiden av føttene der hvor hårene møtes. På voksne dyr skjærer man løs bellingene fra skinnet ca 20 cm ovenfor hasene og kneene. Når man skjærer løs bellingene rundt klauvene, må man skjære helt inntil klavene slik at bellingene blir så brede som mulig og man får ut nok bredde for å sy skaller. En bør unngå å skjære hull i bellingene slik at de blir lette å sy av.
Straks etter slaktingen må man enten tørke eller salte bellingene slik at de ikke surner og blir ødelagte. Spesielt er det viktig i varmt vær å få bellingene tørket eller saltet så fort som mulig. En kan også fryse ned bellingene inntil en har tid til å slakte dem.
 
Tørking
Tradisjonelt har det vært vanlig å tørke bellingene. Da spiler man dem opp med høvelspon på tvers av bellingene slik at de holder seg utspredt under tørking. I stedet for høvelspon kan en bruke strimler av tykt papir. Bellingene henges til tørk med hudsiden opp. Dersom de får tørke utenom hus i kulde, blir de mye og lette å berede. Innom hus tørker de sammen og skinnet blir hardt. Tørkede bellinger har ubegrenset holdbarhet. Tørkede bellinger blir stødigere i skinnet og skaller sydd av tørkede bellinger holder fasongen bedre enn saltede.

Salting
Bellingene kan også saltes med en blanding av alun og salt. Vær oppmerksom på at ikke alle tåler alun. Bruk derfor gummihansker ved arbeid med alunsaltede bellinger inntil de er vasket.
Bland en del alun med to deler finsalt og strø på hvitt med salt på hudsiden av bellingene. Bellingene legges sammen to og to med hudsiden mot hverandre
Salt har den egenskapen at den holder skinnet fuktig og mykt, mens alun holder det tørt. Denne blandingen av alun og salt gjør at bellingene blir lette å skrape. Skinnene blir myke og de slipper ikke hår så lett som tørkede skinn selv om de blir fuktige.

• Når bellingene har ligget med salt i ca to uker, vaskes bellingene of tørkes før de skrapes.
• Når bellingene er vasket og tørket, har de like lang holdbarhet som tørkede bellinger.

​
Beredning
Den ytterste hinnen skrapes bort med enten skrapjern ( jiehkku ) eller maskin. Så koker man en barklake av selje som gnis inn på hudsiden. Seljen gjør skinnet mykt og løfter hinnen slik at den blir lettere å skrape bort. Man kan også bruke bjørkebark som gjør skinnet fastere. Bellingene legges med hudsiden mot hverandre over natten. Så skraper og tøyes de med skrapjern før man smører dem og skraper igjen.
Det finnes mange alternative smurninger. Før i tiden kokte man ut fett fra klauver som ble brukt til skinnsmurning. Tran laget av torskelever har også vært mye brukt. I dag finnes det vannoppløselige skinnsmurninger, UNOL ES eller skinnsmurning nr 337. En kan også bruke matoljer som soyaolje, maisolje osv. når de smøres på fuktig skinn.

 

Náhkkedikšun / Skinnberedning

Dette er en kort beskrivelse av fremgangsmåteen for beredning av ku, okse eller elghud.

Avhåring

• Rens huden for kjøttrester, bruk skinnskrape eller ’jiehkku’
• Legg huden i rennende vann – bekk eller elv – eller du kan også legge skinnet i innsjøen. La skinnet ligge i vann fra 1- 4 uker. Forankre skinnet så det ikke flyter opp og driver bort. Sjekk ukentlig, pass for så kryp etc.
• Man kan også avhåre skinnet ved daglig vasking av kjøttsiden, brette sammen skinnet og legge det sammenbretta skinnet inn i en plastpose. Bruk 10 l vann på 25 grader, og tilsett 1 dl grønnsåpe

Mange bruker kalk – vanlig brent kalk – under avhåringen. Kalken utvikler varme og prosessen skjer fortere. Ha alltid tilsyn med et skinn under avhåring. Et skinn kan fort bli ødelagt ved at den blir oppspist av småkryp eller tørker hvis det blir liggende på land. Derfor bør man være ekstra forsiktig med denne metoden. 
Husk at skinn som blir liggende i en bekk eller innsjø kan bli smittet av svarte flekker som kommer av jernpartikler i sedimentene. Derfor bør man undersøke om det er jernholdig sand i elva før man legger skinn i elva.
Det kan være lurt å spørre eldre folk om de husker om det ble avhåret skinn i nærområdet i vanner bekker etc.
Når skinnet taes opp fra elva må man rense rester av hårene som er igjen på hud/skinnside.
Lag en stativ og heng skinnet med pelsen ut. Skrap bort håret ved hjelp av en spesiellagd skrape som er laget av tre, har handtak på enden og er ca. 60 cm langt. Redskapet blir kalt ”jiehkku”, og henspiller på en skinnskrape med eller uten jernkniv. Pass på at du ikke skader huden under avskraping av hårene. NB ! Bruk ikke en vanlig jern jiehkku /skinnskrape på hudsiden av et skinn. Etter at man har fått all håret bort legges skinnet i vann.

Garving 
Kok opp bark. Bark skal alltid kokes opp i stålgryte – ikke ijerngryte – fordi jern smitter over fra gryta til barkevannet (samisk: osto), som igjen gjør et skinnet blir :flekkete og stygg.
Oppskrift for barkevann:

• 50 liter vann (barken kan også kokes opp i mindre kjeler)
• Seljebark og bjørkebark (2 deler seljebark, 1 del bjørkebark). Ha i til gryten er full 
• ½ – 1 dl salt per 10 liter vann

Kok opp barklaget å la det koke i ca. 45 min. Tilsett ½ kg salt. Avkjøl bark-laget/osto ned til 30 grader. Tøm barklaken med barken over en plastbalje, emaljert badekar eller vaskemaskin. Legg skinnet i karet, rør rundt 2 ganger pr.uke. LA garvingen pågå i en uke eller to. Lag et nytt oppkok av seljebark og bjørkebark (osto). Avkjøl badet til 30 grader og legg skinnet i. La skinnet ligge i vannet i to- tre uker. Rør i badet og beveg skinnet slik at ikke den blir klekkete.  

Skrap skinnet ved hjelp av skavemaskin eller for hand etter at garvingen er ferdig. Skal du skrape skinnet med skavemaskin må den være 100 % vått. Tørkede skinn kan ikke skaves på maskin. Skinnet skal være like våt som om det var fersk eller i rå tilstand.
Kok et bad etter overskriften ovenfor. Tilsett denne gangen ca. ½ l fett. Legg skinnet i badet og la det ligge i 3 uker. Rør av og til.

Tørking 
Ta opp skinnet og spenn skinnet ut på en veggen eller spil den ut ved hjelp av tverrpinner. Unngå tørking av skinn i sterk lys.
Det finnes mange forskjellig barkemetoder, og jeg har kort beskrevet en av de mest benyttede metodene. Ta kontakt med Duodjeinstituhtta om det er noe uklarheter.

 

Miessaidagaid ja unnit náhkiid dikšun / mindre pelsverk

Beredning av mindre pelsverk

Beredning av tørket skinn 
Først vætes skinnet forsiktig med avkok av selje (ost) og vann.
Brett sammen skinnet og la det sammenrullede skinnet  ligge sammenrullet 3 – 5 timer i romtemperatur

Lag en blanding av:
1   liter  avkok av selje/ost 
3 dl sammalthvete 
                                ½ dl salt
                                ½ dl alunsalt

Framgangsmåte:
Seljevannet (ostovannet) varmes opp til ca 30 grader (lunkent). Bland sammen alun, salt og hvetemel i vannet og rør til en jevning. Smør jevningen utover skinnet, rull sammen skinnet med pelsen ut og brett skinnet dobbelt med pelssiden ut. Pakk skinnet inn i en plastpose og la skinnet ligge ett til to døgn i litt kjølig rom. NB ! pass på at du ikke oppbevarer skinn  i et rom som er varmt eller har en temperatur over 5 varme grader fordi det kan starte en avhåringsprosess og pelsen begynner å røyte. Pakk ut skinnet og rens kjøttsiden av skinnet for hinner med en skinnskrape (jiehkku).
Smør inn skinnet med pelsfett laget av 2 dl fett og 2 dl avkok av selje/ osto-vann  varmet opp til 30 grader. Heng skinnet ut i kulda i noen timer eller legg skinnet i fryseboksen over natten. La skinnet tørke ved bearbeiding og strekking.
Hvis ikke skinnet blir mykt kan prosessen gjentaes flere ganger.

 

Skinnberedning:

Avhåring av ferske skinn (Sau, geit eller reins-skinn med pels.)

Arbeids redskaper.

1 kniv, Skrubbe eller kost, 1 bøtte og en plastsekk eller balja.

Hjelpemidler

1 pakke med vaskepulver

vann

Legg skinnet flatt utover med hårsiden ned. Vask og renses Skinnet for kjøttrester og hinner.

Strø 2-3 dl. Vaskepulver utover hele skinner og skrubb pulveret inn i skinnet.

Brett inn sidene og rull skinnet sammen. Putt skinnet inn i en plastpose. Legg posen med skinnet inn i en balje. Gjenta prosessen hver anna dag. Etter 5-7 dager kan hårene begynne å løsne. Pelsen i nakken sitter lengst på et skinn. Derfor bør ikke avhøringen starte før også håret i nakken har løsnet.

Etter at håret har løsnet og avhåringen ferdig så vaskes skinnet, fryses ned eller barkes.

Kok av bark.

20 l kasserolle fylles opp med skav av seljebark og 15 l vann. Barken kokes opp i en time. Avkoket avkjøles og fylles ut i en balje eller i en maskin. Skinnet legges i for barkingen.

Barking: Skinnet barkes 1-5 ganger. Manuelt eller i en trommel maskin. Etter første barking så skrapes skinnet maskinelt eller manuelt. Ved manuell skraping må skinnet skrapes 2-3 ganger.

Første barkevann x 2

1 avhåret skinn

15 l barkevann 30 * per. skinn

Tredje og fjerdebarkevann tilsett 1,5 dl salt per skinn

Skinn kan ligge i barkevannet 1 dag elle over noen dager.

Smøring

I siste barkevannet tilsettes skinnfett 1,5 – 2 dl per skinn. Kan ligge en balje under omrøring eller kjøres to timer i maskin. Etter at skinnet er ferdig barket er det viktig å få ut vannet fra skinnet før det henges ut for tørking.

Tørking

Skinnet tørkes kaldt eller under strekking.

Etter erfaring tar det lengere tid å avhåre sau og gjete skinn.

Dette er en kort veiledning for de som ønsker å lære å barke skinn.